Det ble tap i begge kampene, for IFK røk Brann hele 0-7, men det var Skeid som vant turneringen. Noen dager senere hadde Brann nytt besøk, denne gang fra Brasil. Canto do Rio var ikke like overbevisende som Flamengo to år tidligere, men vant likevel 2-1.

I serien endte Brann på 4. plass, men da høstsesongen startet med ny serie vant Brann bare tre av åtte oppgjør. Til dels stygge tap, blant annet 0-6 for Eik, ødela litt av inntrykket av sesongen.

I cupen kom vi til 5. runde der Viking ble for sterke og vant 2-1 i Stavanger. Branns målscorer var for øvrig unge Rolf Birger Pedersen, som også fikk sin landslagsdebut i jubileumsesongen.

Av 30 kamper vant Brann 14. 13 endte med tap, og tre endte uavgjort.

Juniorlaget, med flere lovende spillere på terskelen til A-laget, ble norgesmester. Det var lov å håpe på at ungdommene derfra snart skulle ta steget opp.

Friidretten lå fremdeles lavt i jubileumssesongen, mens skiguppen arangerte landsrennet denne spesielle sesongen. Det foregikk på Voss og ble betegnet som meget vellykket. Det ble mer og mer tydelig at det var i alpint Brann hadde sin styrke om vinteren. Opptil 30 deltagere kunne klubben stille i enkelte renn.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008