Det begynte ikke bra under den nye treneren Karel Bucko fra Tsjekkoslovakia. Uavgjort mot Hødd i serieåpningen og så to strake tap lovet ikke særlig bra. Men så kom Brann litt til hektene igjen, og etter en høsteseong med bare ett tap (for Rosenborg i den første høstkampen) havnet laget midt på tabellen igjen. 6. plass med 18 poeng på de 18 kampene var fasit da serien var forbi.

I cupen var det takk og farvel i 4. runde der det ble tap 1-2 for Viking i Stavanger.

I Endre Blindhem, som kom fra Sandviken, hadde imidlertid Brann fått en spller de skulle få mye glede av på flere måter i mange år fremover. Han scoret hele 26 mål i debutssongen, halvparten riktignok i privatkamper, men unge Blindhem viste seg som en hodespiller av rang. Han var ikke så verst med innsiden av hodet heller. Dessuten fikk Brann endelig en landslagspiller igjen, den første på fem år, da Egil Austbø kom inn for Olav Nilssen mot Bermuda.

Brann spilte hele 40 kamper i 1969. 18 endte med seier, åtte endte med tap, mens hele 14 endte uavgjort.

I skiavdelingen var det en viss stagnasjon i hopp og langennsleiren, mye på grunn av den vanskelige bakkesituasjonen for hoppernes del. I alpinleiren var det imidlertid fremgang igjen i form av økt rekruttering, men også fordi den dyktige alpinisten Stina Isachsen kom til Brann.  Hun vant vestlandsmesterskapet i både slalåm og storslalåm og gjorde det bra også i NM.

Friidretten opplvde en viss tilbakegang. Flere av de gode guttene i klubben nådde den alderen da andre interesser presser seg på.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008