40-årsjubileum og store forventninger. Som ikke ble innfridd. Kanskje mest på grunn av trener-rot. Det begynte med at William Cook ikke kom tilbake. En ny engelskmann, Alf Young, ble engasjert, men han forsvant nesten før han kom da han fikk et bedre tilbud fra sin gamle klubb, Huddersfield. Skotske Aitken trente laget en stund, før William Cook dukket opp igjen på sensommeren sesongen etter.

Brann vant i hvert fall sin avdeling i Norgesserien og var dermed kvalifisert til den nye hovedserien som begynte om høsten. I cupen var det slutt i 4. runde etter omkamp mot Mjøndalen.

Branns første kamp i den nesten landsomfattende hovedserien ble spilt 1. august 1948 på Bislett. Vålerengen var motstander og vant 4-3 foran 2 955 tilskuere. Det var en milepæl, selv om det ble tap. Det gikk forresten ikke så bra i de andre kampene i hovedserien den høsten heller. To uavgjorte og seks tap var fasit for de åtte kampene som ble spilt.

I alt spilte Brann 27 kamper. Elleve ble vunnet, seks endte uavgjort og ti med tap.

I friidrett skaffet Knut Nordgreen et norgesmesterskap igjen, idet han vant lengde. I tillegg gjorde han nærmest rent bord i kretsmesterskapet med fire individuelle seire, samt én i stafett.

Skisesongen regnet nesten helt bort. Bare ett langrenn ble arrangert, og et jubileumshopprenn som blant andre skulle hatt Birger Ruud på startlisten måtte avlyses i siste liten.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008