Så var det tilbake i hengemyren igjen. For dette ble en sesong der Brann liksom aldri kom skikkelig i gang. Den første seieren kom ikke før i syvende serierunde, og hele siste del av sesongen lå Brann på kvalikplass, med fare for å rykke rett ned.

Det ble 0-0 mot Fyllingen på Varden igjen, og utrolig nok hjemmetap for andre år på rad for de blågule.

Men dette var året da Brann skulle få en ny frelser, og han kom ikke for store summer verken over eller under bordet. Han kom til Brann fra Start fordi han gikk på NHH, og han het Sten Glenn Håberg. Selv om han bare spilte 14 kamper i serien ble han toppscorer for Brann med seks mål, og flere av disse var sågar ”matchvinnermål”.

Han scoret to mot sin gamle klubb Start i nest siste runde og ett mot Strømsgodset i siste og sørget for livsviktige seire som reddet kvalikplass ett poeng foran Fyllingen. 

I kvaliken scoret han like godt det avgjørende målet mot Bryne, og Bergen kunne igjen puste lettet ut etter en uhyre nerveslitende sesong under den ferske treneren Kalle Björklund. 

I cupen var det farvel etter 1-2 mot Viking i 4. runde. Men Brann holdt fremdeles koken i det øverste selskap. Så vidt.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008