Stiftelsen

Initiativtaker Christen K. Gran hadde samlet ni andre unge menn på Johnsens Café i Starvhusgaten den historiske dagen.

Johnsens Café lå midt i byen, i det kvartalet telegrafbygningen ligger i dag, og de ti kameratene var enige om at behovet for et nytt idrettslag i byen var tilstede. Dette var i en tid  da folk flest brydde seg lite med idrett og trim. Svært få av byens 60-70 000 innbyggere gikk for eksempel søndagstur. Men i årene etter unionsoppløsningen var det en gryende interesse for idretts- og friluftsliv i landet.

Etter en viss diskusjon ble de ti unge mennene enige om at Ski- og Fotboldklubben Brann var navnet på den nye klubben. Navnet ble foreslått av Birger Gjestland, men den dag i dag er man ikke sikker på hvilken betydning av ordet ”brann” som var bakgrunnen for navnevalget. Det er et kort og kraftfullt navn, og valget skal ha stått mellom Brann og Fart den septemberdagen i 1908. Det er kanskje lett å tenke seg at stifterne rett og slett var ute etter nettopp et slikt kjapt og kraftfullt enstavelsesord da klubben ble til.

De ti unge mennene som var til stede på møtet i Johnsens Café var, foruten Gran og Gjestland, Hans Larsen, som ble valgt til formann, Inggard Ellertsen, Hans K. Gran, Lars Gran, Chr. Borch, Erling Lothe, Herman Mathiesen og Sverre Sturlung.

Ski- og Fotboldklubben Brann var en realitet.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008