Sa nei til Quisling

Det skulle snart vise seg at den tilsynelatende roen som hersket innen idretten i første krigsår ikke kunne vedvare. Quisling-styret, som kom til makten i februar, ga åpent til kjenne at det ville ha hånd om idretten og bruke den til sine egne politiske formål. Her var heldigvis idrettens ledere straks på vakt, og lot seg ikke et øyeblikk lokke med på kravene om samarbeid med det nyorienterte Idrettsforbundet etter at det gamle styret var fjernet i Oslo. Idrettsfronten sto fast fra første dag og tjente som et verdig eksempel til etterfølgelse for resten av folket som etter hvert reiste seg i passiv og aktiv motstand mot makthaverne.

I slutten av mai 1941 fikk styret i Brann seg forelagt en erklæring til underskrift. Den kom fra NS’ lokale idrettsfører i Bergen, Godtfred H. Hage, med henvisning til forordningen fra Quisling-styret om ”beskyttelse av norsk idrett”. Erklæringen hadde denne ordlyden:

Undertegnede styre i idrettslaget Brann erklærer herved at vi vil gi våre idrettsmenn høve til å drive idrett under Norges Idrettsforbunds ledelse.

Dersom eklæringen ikke ble underskrevet, ville Hage ha fullmakt til å overta ledelsen i klubben.

Hans fullmakt var gitt i følgende brev fra Reichssportsführer Reichborn Kjennerud:

Herr Godtfred H. Hage, Bergen

I henhold til statsråd Stangs forordning av 20. mai 1941 om beskyttelse av norsk idrett bemyndiger jeg Dem herved til inntil videre å inntre som formann i idrettslaget Brann og til å organisere det nye styre som sammen med Dem skal lede laget.

De har fullmakt til å overta lagets eiendeler og arkiv. Nærværende skrivelse tjener også som meddelelse til det tidligere styre om at dette er satt ut av funksjon.

Oslo, den 27. mai 1941

E. Reichborn Kjennerud

Branns hovedstyre nektet enstemmig å underskrive erklæringen, men på grunn av de meget alvorlige konsekvenser dette kunne ha for klubben, vedtok man å innkalle ekstraordinær generalforsamling.

Den ble holdt på Stadion den 5. juni 1941, en torsdag. Til tross for at det bare var gitt kort varsel, var fremmøtet imponerende stort, større enn ved noen generalforsamling i klubbens historie til da. Møtet ble ledet av formannen Christen K. Gran sen. som hilste medlemmene med disse ordene:

”Vi i hovedstyret takker fordi dere har fulgt vår appell og møtt så fulltallig frem. Saken gjelder Branns fremtid og dens eksistens, og derfor vil vi gjerne at alle medlemmer skal være med på den beslutning vi tar i dag, slik at den virkelig blir et uttrykk for stemningen i Brann”.

Formannen refererte så erklæringen og fortsatte:

”Ingen av hovedstyret vil underskrive denne erklæring, men vi har ikke meddelt departementet dette, idet vi først vil gi medlemmene anledning til ved avstemning eventuelt å omstøte denne beslutning”.

Etter å ha referert Reichborn Kjenneruds brev til Hage om eventuell overtagelse av ledelsen av Brann, sa formannen:

”Slik situasjonen ligger an tillater hovedstyret ingen diskusjon medmindre noen av nyordningens tilhengere ønsker å uttale seg”.

Ingen forlangte ordet, og formannen anmodet de som var enig med hovedstyret i at man ikke skulle slutte seg til nyordningen ved å undertegne erklæringen, om å skrive JA på stemmeseddelen. De som ville godta nyordningen og ville undertegne, skulle skrive NEI.

Den skriftlige avstemningen ga 290 ja-stemmer, 1 stemte nei og 1 seddel var blank.

Følgende brev ble sendt til Godtfred H. Hage, som i brev av daværende ”idrettsfører” E. Reichborn Kjennerud  var blitt ”bemyndiget” til ”inntil videre å inntre som formann i idrettslaget Brann”.

Herr Godtfred H. Hage

Vi refererer til vår Herr Christen K. Grans samtale med Dem og må meddele at Sportsklubben Brann’s styre ikke kan underskrive den mottatte erklæring.

På Generalforsamling 5. juni møtte 292 medlemmer. Resultatet av den skriftlige avstemning var at 290 medlemmer ikke ønsket at klubben skulde undertegne den fremlagte erklæring. En stemte ikke og et medlem  ønsket å undertegne.

Med hensyn til Herr E. Reichborn Kjenneruds avsettelse av det gamle styre og innsettelse av Dem som formann må vi protestere på lovligheten av dette skritt. Vi tør be Dem overføre vår protest til rette vedkommende.

Sportsklubben Brann

Chr.K. Gran, formann       Joachim Wiesener, viceformann

Godtfred Hage var på det daværende tidspunkt ikke medlem av Brann. Han ble utmeldt sommeren 1940.

Den 18. juni 1941 ble Branns formann, Chr. K. Gran, innkalt til møte med Departementets representanter, sekretær Finnerud og advokat Gjerdrum på Hotell Terminus. Herrene var kommet ens ærend fra Oslo for å meddele at klubben snarest måtte overlevere alle eiendeler og arkiv til det nye styre. På forespørsel hvem de nye var, ble det svart at det ennå ikke var lykkes å finne noen ny formann og nytt styre.

Fra og med den 18. juni ble Branns lovlige styre forbudt å disponere over klubbens midler. Videre ble all post til klubben, også rekommanderte utmeldelser etter høyere ordre stoppet av Postvesenet. I løpet av de neste par uker ble klubbens eiendeler sammen med ca. 350 utmeldelser overlevert de nye makthavere. Den 19. juni 1941 ble siste lovlige Hovedstyremøte holdt.

Opprinnelig var det meningen straks å fortsette virksomheten i det stille. Etter å ha drøftet saken fant imidlertid formannen å måtte frarå en slik kurs, og hovedstyret gjorde formannens innstilling til sin. Som tiden gikk, vokste det imidlertid hos medlemmene selv litt etter litt frem et ønske om å drive idrett sammen. Orienteringsløperne ble de første, deretter kom fotballfolkene.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008