Krigsårene

Til en begynnelse hadde det hele et internt klubbpreg over seg.  Man kom sammen for å hygge og more seg med fotballen og tenkte lite på kamper mot andre.

Etter hvert som Brannguttenes eksempel smittet til andre klubber, først og fremst Årstad og Fana, fikk det hele litt etter litt mer  kamp- og konkurransepreg over seg.  Fra sommeren av ble det regelmessige kamper mot andre lag.   I 1943 steg interessen, oppslutningen og kampenes antall.  Våre gutter spilte sogar utenbys.  Året 1944 brakte ytterligere øket oppslutning, og da kampene for største delen ble spilt på Traverbanen på Nesttun, foregikk de under stor oppslutning også fra publikum.  Det hele fikk et nesten offisielt og førkrigspreg over seg.  Da imidlertid en del klubber etter vår mening tapte den nødvendige balanse og utartet med kamper på Møhlenpris, Krohnsminde og lignende, og da videre avisene begynte å referere kampene, fant de ansvarlige høsten 1944 tiden inne til å stoppe den aktive idrett.

Øyeblikkelig og disiplinert fulgte våre gutter parolen. Vi skulle således bli de første som stoppet i 1941, de første som begynte i 1942 og de første som atter stoppet i 1944.

Initiativtaker og primus motor blant fotballfolkene var hele tiden Truls Nordgreen som også var vårt A-lags kaptein.  Han var videre formann i de aktives fotballutvalg som foruten ham bestod av Lars Berge og Oddvar Hansen.  Disse tre fungerte også inntil høsten 1944 som uttagningskomite. Da det imidlertid utover sommeren 1944 fra enkelte hold ble rettet en del kritikk mot at disse tre aktive selv var uttagningskomite, innkalte komiteen til et fotballmøte.  Dette møtet anmodet Hovedstyret om å oppnevne en ny uttagningskomite bestående av ikke aktive fotballspillere. Hovedstyret oppnevnte da følgende uttagningskomite: John Lønnebotn, Kåre Kongsvik og Truls Nordgreen, mens de aktives fotballutvalg fortsatte uforandret.  Dette utvalg arbeidet da også den hele tid i den beste forståelse med Hovedstyret.

Vår friidrettsavdeling var før krigen ikke særlig tallrik. Under krigen skrumpet den inn til et par mann hvorfor noe større selvstendig virke for denne avdeling gjennom krigsårene var utelukket. Vi var dog representert på noen mindre ”jøssingsstevner” i 1944.

Også vår skiavdeling var blitt helt tappet, og her har ingen virksomhet vært.

Allerede høsten 1941 foreslo Chr. K. Gran at vi måtte søke å finne en hytte et eller annet sted for våre juniors og hyttegjengere.  Hovedstyret nedsatte da samme høst et utvalg bestående av O. Solberg-Johansen, Bjarne Sælensminde og Joachim Wiesener til å ta seg av denne sak, og etter få ukers virke ble ”Glasshuset” på Totland ”leiet”.  Etter noen mindre forberedningsarbeider ble hytten tatt i bruk og ble atskillig benyttet vintrene 1941-42 og 1942-43.  Gunnar Gran var hyttesjef. Fra 1943 av gikk hytten over til andre.

Orienteringsløperne var som tidligere nevnt, de første som begynte å røre på seg etter ”nyordningen”. Allerede høsten 1941 ble en rekke morsomme orienteringsløp arrangert med Morten von Krogh, Einar Nordgreen og Bjarne Sælensminde som initiativtagere og arrangører. Orienteringsløperne fortsatte hele tiden. Vi var bra representert, og gjorde oss ved flere løp meget fordelaktig bemerket. De siste årene var Carl Frønsdal og Thorleif Rafto drivfjærene i orienteringsavdelingen.

Når der en sjelden gang har vært brukbar is, har våre bandyspillere luftet seg. Noe organisert virke var det ikke, men headmenn har vært Arne Pran og Johan Horn.

Høsten 1942 var der ordnet med innendørstrening på Pihls skole under ledelse av Fridtjof Engelsen. Etter kort tid ble arrangementet stoppet av Belt Engelsen.  Noen få fortsatte dog i det stille.  Vinteren 1943-44 var der innendørstrening på Fridalen skole under ledelse av Odd Underthun. Tilslutningen var meget god.

Etter at vår formann, Chr. K. Gran, var reist ut av landet, var der av hovedstyremedlemmene bare tilbake to generalforsamlingsvalgte, nemlig Odd Underthun og John Lønnebotn, samt Joachim Wiesener, som på representantskapsmøtet på Stadion 1. april 1944 var valgt til viseformann. Da virksomheten utover i 1943 begynte å bli mere og mere  omfattende, fant hovedstyret tiden inne til å supplere seg, og som nye hovedstyremedlemmer ble opptatt Truls Nordgreen for fotball, Bjarne Sælensminde for ski og hytte og Carl Frønsdal for orientering.

På møtet i det utvidede hovedstyre den 11. november 1943 ble bl. a. besluttet å gå til innsamling av et nystartingsfond på ca. 2000 kr og til innsamling av en julegave til Sjur Johnsen.

Med hensyn til nystartingsfondet besluttet en seg for å rette en henvendelse til ca. 100 av klubbens medlemmer om bidrag, minimum forfallen kontingent.

Henvendelsen skulle skje muntlig, og navnene ble fordelt. Da imidlertid en flerhet ikke gjorde noe alvorlig forsøk på å samle inn penger til fondet, ble resultatet ikke som det burde være.

Innsamlingen til Sjuren, som Odd Underthun sto for, gikk meget godt, og umiddelbart før julaften 1943, ble Sjur Johnsen overrakt en mindre sjekk ”som en liten takk for det enestående arbeid han gjennom krigsårene la ned for klubben ved tross alle ubehageligheter å bli stående som vaktmester for Stadion”, heter det i Wieseners beretning.

Brann-gutter som falt for Norge 1940-45
Sigmund Beck
Niels Chr. Evensen
Birger Haugen
Jørgen Hjemdal
Bjørn Kielland
Knut Kleppe
Ragnar Meyer
Conrad Mohr
Lorentz Strandenes
Sigurd Wathne
Remi Øgård

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008