Slo de uovervinnelige

Stor optimisme i klubben igjen etter oppturen sesongen i forveien. Og det begynte veldig bra med seier over Fredrikstad på Stadion i årets første kamp 29. april. Tradisjonen tro møtte Brann fjorårets cupmester til åpningskamp på Stadion, og denne gang falt det tradisjonelle oppgjøret sammen med seriekamp mot de «uovervinnelige» fra Fredrikstad. 11 000 på Stadion fikk årets høydepunkt allerede i første kamp, da Brann vant 4-3. Alt så lyst ut.

Men så møtte man den berømte veggen allerede i neste kamp. To kjappe tap, for Strømmen og Vålerengen gjorde at det plutselig var fare for nedrykk igjen.

Det var åtte lag i hver avdeling i hovedserien den gangen og Brann karret seg opp på trygg grunn til en 5. plass da sesongen 1950/51 var over.

I cupen var det derimot bråstopp allerede i 2. runde da Varegg vant 2-1 på Stadion. Et ydmykende nederlag som var med på å ødelegge hele sesongen.

Høsten i hovedserien var opp og ned. Brann hadde fått selskap av Årstad i det gjeveste fotballselskapet, og sesongens andre høydepunkt kom da Årstad ble slått 6-0 på Stadion i hovedserien 2. september.

Brann spilte 32 kamper, og nå var det på en måte tilbake til de første årene etter krigen idet det ble flere tap enn seire. 16 tap, 12 seire og fire uavgjort var fasit i 1951.

Friidrettsguttene innkasserte poeng nok til å delta i 1. divisjon året etter, og det bar i hvert fall bud om fremgang.

Flere Brann-gutter – og jenter – gjorde det skarpt i alpint denne sesongen. Også i hopp, kombinert og langrenn gjorde Branns utøvere det bra lokalt.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008