Rett ned igjen
Oppe i det gode selskap igjen. Men det skulle ikke vare lenge. 1981-sesongen ble en miserabel affære fra start til mål.
Kjell Rune Pedersen, som praktisk talt hadde spilt alle kampene de tre siste årene, hadde trappet ned og gått til Hald før sesongen. Det var en avgjørelse få forsto stort av. Og Brann var merkbart svekket.
Etter de tre første kampene hadde Brann null poeng og 0-9 i målforskjell. Brann lå sist eller nest sist helt til én serierunde gjensto. Men 6-0 over Haugar på Stadion i nest siste kamp ga rødtrøyene et halmstrå. Og med 2-2 mot Vålerengen i siste kamp borte var det klart for kvalifisering. Der ble det tap for Pors og seier over Molde, men målforskjellen gikk i Moldes favør. De rykket opp og Brann rykket ned – igjen.
I cupen var det stopp i 4. runde. Det måtte omkamp til før Start til slutt vant. Nok en fryktelig sesong var et faktum. Og nok et opphold i 2. divisjon ventet.
Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008