Ned for siste gang?


Del

Tilbake i det ypperste selskap i norsk fotball. Og nå begynte det i hvert fall bra.

3-0 over Vålerengen i seriepremieren på Stadion lovet bra. To mål av Trygve Johannessen og ett av Trond Nordeide sendte Brann til topps på tabellen. Der ble de værende etter 0-0 mot Kongsvinger i andre serierunde, men så ble det 0-4 for Rosenborg i tredje runde og panikken begynte å spre seg igjen.

Brann kviknet imidlertid til, og etter åtte serierunder lå rødtrøyene på bronseplass. En fryktelig start på høstsesongen (fire strake tap) gjorde at nedrykksspøkelset likevel meldte sin ankomst igjen. Men før siste runde lå likevel Brann oppe på 8. plass, og bare ekkel teori kunne sende dem rett ned igjen.

Men den ekle teorien slo til for fullt. Alle kampresultatene gikk mot Brann i siste runde, men vi hadde likevel klart oss med uavgjort mot Mjøndalen hjemme på Stadion.

Så ble det tap 1-3 og det var så man nesten ikke trodde det. Rett ned igjen. Aldeles utgjort.

Cupen var heller ingen suksess dette året, som ble Endre Blindheims siste som trener. Seire over Åsane, Varegg og Sola i de tre første rundene. Så bom stopp med 0-2 for Strindheim i 4. runde. En forferdelig sesong, tross enkelte høydepunkt underveis.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008