Kniksen dør og cupfinale

Tilbake i toppen igjen, og det i en sesong der Norges Fotballforbund kunne by på to til dels fullstendig mislykkede nyvinninger. For det første hadde Tinget vedtatt at seriekampene skulle avgjøres på straffer ved uavgjort. Det vil si; hvert lag fikk ett poeng ved uavgjort, men det ble delt ut ett ekstrapoeng til det laget som vant straffekonkurransen. I tillegg ble kampene spilt lørdag ettermiddag, og publikumssvikten var formidabel.

Men Brann, anført av nyervervelsene Per Egil Ahlsen og Odd Johnsen, begynte strålende. Etter 1-0 over Vålerengen på Stadion 16. mai ledet Brann serien. Og laget holdt seg på øvre halvdel av tabellen helt til noen få serierunder gjensto. Men så begynte det virkelig å gå galt. I nest siste runde, 3. oktober, tapte Brann for Moss og sto plutselig i fare for å havne på kvalik-plass igjen.

Tre dager senere døde Kniksen.

Det var på trening med old boys-laget at legenden falt om, iført sin gamle landslagstrøye. Han var 44 år gammel, og hele Bergen, ja hele fotball-Norge, sørget.

Fire dager etter Kniksens død vant Brann 5-0 over Tromsø på Stadion og endte sesongen på trygg grunn.

Og fremdeles sto cupfinalen igjen. For Tony Knapp hadde ført laget helt frem til finalen før han fikk sparken. Dagen etter seieren over Ham-Kam i semifinalen måtte treneren gå etter å ha lekket usanne rykter om sin egen stilling til BA og Dagbladet. Da de forsto at de var blitt lurt valgte begge avisene å avsløre kilden til usannhetene, altså treneren selv. Brann kunne ikke leve med at klubbens troverdighet ble trukket i tvil på denne måten og ga Tony Knapp sparken, tross kommende cupfinale.

Per Vold tok midlertidig over jobben og reddet Brann opp på trygg grunn i serien, men tapte cupfinalen for Bryne. Et bittert 0-1-tap etter ekstraomganger, der mange mente Brann ble snytt for straffe helt mot slutten.

En dramatisk sesong med store høydepunkter og dype daler. Og der den utrolige treneren Nils Arne Eggen gjorde det kunststykket å føre Moss til klubbens første og eneste seriemesterskap, med blant annet to seire over Brann.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008