Soltvedt fikk sparken

Da laget kom hjem fra treningsleir i mars, var det full isfront mellom trener og spillere. Konflikten toppet seg da publikumsyndling og toppscorer Trond Egil Soltvedt fikk sparken i klubben p.g.a. illojalitet. Supporterne raste. Inge Ludvigsen, Frank Strandli og Claus Lundekvam ble også straffet, men sjelden har ledelsen i klubben vært mer i utakt med spillere og supportere enn våren 1995.

I første seriekamp kom Molde til Stadion med sine tre S’er. Unge Ole Gunnar Solskjær var en av dem, og han puttet likegodt to. De andre to, Arild Stavrum og Ole Bjørn Sundgot bidro også til brakseieren. 6-0 vant Molde i en av de største ydmykelsene Brann har vært utsatt for på eget gress.

Etter en elendig vårsesong, som kulminerte i 0-4 for Start i siste hjemmekamp før ferien, fikk Hallvar Thoresen sparken. Han ble erstattet av den tidligere Fyllingen-treneren Kjell Tennfjord, som i løpet av høsten fikk en slags orden på forsvaret. Dermed klarte rødtrøyene å samle nok poeng til å holde seg i Tippeligaen, som vår øverste divisjon nå het.

Brann lå i nedrykksposisjon mesteparten av den rekordlange serien (utvidet til 14 lag), men endte på 10. plass og kunne puste lettet ut i visshet om at klubben fortsatt var i det gjeveste selskap.

Og ikke nok med det: I cupen gikk det helt til Ullevaal etter en semifinalefest Stadion-publikummet aldri glemmer. Det ble spilt både hjemme- og bortekamp i semien den gangen, og LSK vant først 3-1 hjemme på Åråsen. I tillegg ledet de 1-0 ved pause i returoppgjøret på Stadion. Så klarte Brann det utrolige å score de fire nødvendige målene i 2. omgang etter et stormløp de som var der aldri glemmer.

Brann var plutselig i cupfinalen i den miserable sesongen.

Og der måtte det, som i 1988, to kamper til mot Rosenborg, før trønderne ble for sterke. 1-1 i første kamp, der et feilaktig rødt kort til Eivind Karlsbakk var uken mellom finalenes store samtaleemne. Det endte med at fotballforbundet ga Karlsbakk lov til å spille omkampen, men det hjalp ikke. Rosenborg vant 3-1 og The Double – igjen. 

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008