Sensasjon i e-cupen
En mistet seriemedalje ble raskt glemt da Brann gjorde en historisk god prestasjon i Cupvinnercupen.
Det skulle bli en kontrastenes sesong. Da den sluttet var Brann fremdelse med i europacupen og skulle møte Liverpool i kvartfinalen. Plassen i cupvinnercupen fikk vi som tapende cupfinalist året før. Rosenborg spilte Champions League igjen, og da julen ringtes inn 1996 hadde Norge to lag i euopacupenes kvartfinaler.
Og den hjemlige serien begynte også bra. Brann lå i toppsjiktet da de to kommende europacuplagene inntok Lerkendal i mai.
Det ble en forferdelig kveld for Brann, Bergen og alle hardt prøvede tilhengere av sportsklubben. For dette ble enda verre enn 0-9 to år tilbake. Det stoppet på 0-10 denne gangen, og at det laget som ble ydmyket, rundspilt og latterliggjort i Trondheim, senere i sesongen skulle sende den nederlandske storklubben PSV ut av cupvinnercupen ville gitt enorme odds.
Men slik ble det. Og med unntak av ydmykelsen på Lerkendal, kjempet Brann om medaljer til bronsen glapp i siste runde. Anført av nyervervelsen Tore André Flo gjorde rødtrøyene en fin sesong, som altså kulminerte i klubbens beste europacupinnsats noensinne.
Det begynte med irske Shelbourne som var grei skuring i 1. runde. Så ble Cercle Brugge fra Belgia slått 4-0 på Stadion etter å ha vunnet 3-2 hjemme.
Og så kom PSV til Bergen. To scoringer av Mons Ivar Mjelde lovet sensasjon, men så reduserte nederlenderne helt på tampen, og de fleste regnet med at de skulle klare å hente inn Branns 2-1 i Eindhoven.
Det skjedde ikke. Etter et nerveshow av klasse sto det 2-2 da dommeren blåste av. Sensasjonen var et faktum. Og da trekningen viste selveste Liverpool i kvarten, var det klart for tidenes fotballfest i Bergen.
I den hjemlige cupen var det stopp i 4. runde der Bodø/Glimt ble for sterke.
Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008