Bare litt bedring
Etter 1991-sesongens kamp mot nedrykk hentet Brann inn en etterlengtet forsterkning for å etablere seg litt lenger oppe på tabellen.
Trond Egil Soltvedt, som vokste opp på Stanghelle, men hadde spilt fotball i Viking, var klar for rødtrøyene, og med ham kom en ny optmisme.
I tillegg hentet Brann etter hvert den tidligere Viking-trener Benny Lennartsson for å bistå Kalle Björklund.
Trenerens sønn, Jokke Björklund, ble tatt ut til Sveriges EM-tropp på hjemmebane, mens Per Egil Ahlsen spilte seks kamper for Drillos nye Norge dette året.
Men Brann trøblet i starten igjen. 1-3 for HamKam i første seriekamp og så to 0-0 kamper etablerte Brann på kvalikplass, og sesongen ble enda en ørkenvandring uten høydepunkter. 7. plass var den høyeste plasseringen Brann hadde dette året, og absolutt hele høstsesongen lå de på nettopp 7. plassen. De fem siste seriekampene endte utrolig nok 1-1 alle sammen.
I cupen fikk vi juling av Fana i 3. runde og da var det fremdeles lenge til sommerferien. På sommeren kom for øvrig Arsenal på besøk, men det ble ingen stor kamp og heller ikke fullt på tribunene under oppgjøret.
En kjedelig sesong, der lite gledet, bortsett fra at Trond Egil Soltvedt etablerte seg i klubben, scoret seks seriemål og ble toppscorer.
Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008