Per-Ove Ludvigsen


Del


Da Per-Ove Ludvigsen debuterte for Brann i april 1994 var han for lengst etablert toppspiller i norsk fotball. Han var den store stjernen på Fyllingen-laget som hadde sust oppover i divisjonssystemet og til og med slått Brann ved flere anledninger.

Tiden i Fyllingen ga Ludvigsen en landskamp, og han spilte også cupfinale med moderklubben. Før 1994-sesongen var en mulig overgang til Brann for Per-Ove og broren Inge det store samtaleemnet, og omsider valgte de to å ta steget til Stadion.

Som i Fyllingen måtte Ludvigsen tåle en del skader. Han var en strålende spiller enten han opererte i forsvaret eller angrep, og på syv sesonger fikk han 140 kamper. Det gir 20 i snitt per sesong. Kanskje flere enn man skulle tro for en spiller mange vil huske som konstant skadet?

På denne tiden var han med på to tapte cupfinaler (1995 og 1999), samt både bronse og sølv i serien. I 2000-sesongen, som ble hans siste før han gikk over i sivil jobb i Brann, spilte han imidlertid bare tolv kamper.

Den tidligere toppspilleren tok gradvis over oppgavene til Arne Møller da han forlot jobben som sportssjef i januar 2002. Han hadde en periode stilling som daglig leder i Sportsklubben Brann, men tok etter hvert over alle delene av jobben som sportslig leder.

Brann måtte igjennom en nerverpirrende kvalik mot Sandefjord høsten 2002, men deretter startet oppturen.

Ludvigsen satt sentralt da Mons Ivar Mjelde ble ansatt som ny hovedtrener vinteren 2003. I 2004 ble det cupgull og seriebronse, og samtidig bedret klubbens økonomiske situasjon seg. Ludvigsen sa overraskende opp jobben sin tidlig i november 2006, og forklarte det med at klubben ikke hatt fått maksimalt ut av de sportslige ressursene. Dette til tross for sølv i serien samme år.

Karriere

SerieCupEuropacupAndre
KamperMålKamperMålKamperMålKamperMål
2000Brann90102100
1999Brann233511000
1998Brann152214000
1997Brann220304000
1996Brann253424000
1995Brann111510000
1994Brann80000000