Tore Nordtvedt

1963, 1964, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1972, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979.

Når man stiller 17 årstall ved siden av hverandre er det muligens enklere å se hvor lang Brann-karrieren til Tore Nordtvedt var. Fra debuten i cupkampen mot Trane den 6. juni 1963, til avskjeden i nedrykkssesongen 1979, spilte han rekordmange kamper for Brann.

Om man regner på den gammeldagse måten der alle kamper som ble annonsert i avisene regnes med, har Nordtvedt 557 kamper for Brann. Om man nøyer seg med serie, cup og e-cup, slik statistikkene her på Brann.no gjør, har Nordtvedt 398 obligatoriske kamper.

Det er uansett utrolig mange i norsk sammenheng, og fortsatt klar klubbrekord i Brann.

Det sies at Tore Nordtvedt nærmest var en banebrytende spiller som endret backrollen ved sin måte å spille på. Først bidro han til å gjøre en skikkelig forsvarsjobb, men nesten hver gang laget vant ballen, stormet han fremover langs høyrekanten og bidro med presise innlegg foran mål. Det var nytt på den tiden, og det gjorde Nordtvedt til en spiller folk likte å se.

Det mest imponerende var kanskje løpsviljen og kondisjonen, for Tore løp like fort tilbake og fanget opp motstanders ving i det neste angrepet. I tillegg ble han beskrevet som en terrier, en spiller som aldri ga opp og som hang som en klegg rundt motstanderen.

Nordtvedt ble seriemester allerede i debutsesongen. Han rakk også å sikre seg to cupmesterskap, i 1972 og 1976. Noen målfarlig spiller var han aldri, og da hans eneste seriemål i hele Brann-karrieren ble scoret i 1975, sies det at både medspillere og motspillere stoppet opp og applauderte.

Jernmannens siste sesong ble 1979, den grusomme nedrykkssesongen under Ivar Hoffs ledelse. Etter dette startet den såkalte elevatortilværelsen for Brann, men uten Nordtvedt på laget.