Den første sesongen på 2000-tallet skulle bli en strålende sesong med store høydepunkter, men også med en og annen smell. Faktum er imidlertid at Brann aldri var dårligere plassert enn 4. plass og at det endte med sølv.

1-7 for Stabæk og 1-4 for Tromsø i serien, samt 0-3 for Molde i 4. runde i cupen trakk helhetsinntrykket av sesongen ned en smule, men ellers var seriesesongen formidabel og Brann var lenge med i gullkampen. Helt til Rosenborg dro ifra ut på høsten, som vanlig.

Brann ledet for eksempel serien flere ganger, og med litt snillere marginer i de to uavgjort-kampene mot Rosenborg kunne Brann gitt trønderne kamp til døren.

Men det ble i hvert fall sølv, sikret i siste kamp mot Molde på Stadion. To mål av Thorstein Helstad og to av Azar Karadas feide Molde av banen og Brann opp på 47 poeng, syv bak Rosenborg, men to foran Viking. Og i Rosenborgs storhetstid, var sølvet nesten det beste andre kunne håpe på.

Dette var Rosenborg-lagt som hadde herjet i Champions League og feid Borusssia Dortmund, Porto, Real Madrid og Paris Saint-Germain av banen både ute og hjemme. De var rett og slett for suverene på den tiden. Brann kom seg til 1. ordnære runde av UEFA-cupen igjen, men tapte knepent for sveitsiske Basel over to kamper. 

Thorstein Helstad scoret 18 mål og ble toppscorer. Han spilte fire landskamper, mens Raymond Kvisvik fikk sin debut med flagget på brystet. En flott sesong, selv om cupexiten kom noe tidlig.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008