Kniksen forlot Brann
Tiden blant de nest beste skulle bli så kort som mulig, selv om Kniksen forsvant til Hearts.
Det var i hvert fall planene på Stadion. Og det begynte bra. Det ble seier i de tre første kampene i 2. divisjon avdeling B, som det het. Brann tapte faktisk ikke en seriekamp hele vårsesongen, men så snublet vi mot Bryne i august, og marginene var små.
Hødd, Rosenborg og Brann endte alle på 19 poeng etter 14 spilte kamper og Hødd rykket opp med best målforskjell av de tre. Brann ergret seg i ettertid spesielt, og med god grunn, over den brente straffen mot Årstad i 0-0 kampen på Stadion 2. september. Et ekstra poeng der hadde vært nok til opprykk. Men sånn er som kjent fotballen, og da det ble tap for Skeid i kvartfinalen i cupen, ble sesongen 1965 en mislykket affære.
En slags trøst var landskampen på Stadion 19. mai, da Thailand ble slått 7-0 i snøvær. Trygve Andersen spilte kampen, men scoret ikke. Det gjorde imidlertid vår keeper Kjell Kaspersen, som satte en straffe og kom på scoringslisten som eneste norske keeper noensinne i en landskamp.
Friidretten vokste stadig, flere av de lovende gutte- og juniorutøverne tok nå skrittet over i seniorenes rekker, og forventningene var store for mange av av dem.
Skiutøverne kunne vise til mange gode resultater lokalt. Blant annet ble den hjemkomne sønn Sverre Asmervik kretsmester både på 15 og 30 km langenn.
Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008