Kniksen ga seg

Nok en gang en miserabel sesongstart. De syv første serierundene ble tilbrakt aller nederst på tabellen etter bare én seier. Etter fire kamper sto Bann med null poeng og 0-6 i målforskjell. Det så virkelig stygt ut.

Så bedret det seg kraftig utover høsten – igjen. Så mye bedret det seg at Brann klatret fra kvalikplass fire runder før slutt og helt opp til 5. plass på sluttabellen.

I cupen ble det stryk for Viking i kvartfinalen, men Brann hadde et sukkertøy i vente litt lenger fremme på høsten dette året: Europacupen for cupvinnere! 19. september møtte Brann Gzira fra Malta og vant 2-0. I returkampen hjemme ble det hele 7-0 og avansement. I 2. runde var Glentoran fra Belfast motstander, men etter 1-1 hjemme ble det 1-3 borte i det som ble Kniksens siste offisielle kamp for Brann.

Kniksen var ikke mer enn 30 år, men uenighet med den nye treneren Billy Elliot gjorde at han valgte å avslutte karrieren. Dermed stoppet han på 244 kamper for Brann, men blir stående som klubbens største spiller noensinne.

Brann spilte 31 kamper 15 ble vunnet, ti ble tapt og seks endte uvgjort.

Nok en elendig snøvinter gjorde trenings- og konkurranseforholdene vanskelig for skigruppen.

Friidretten var på vei mot oppløsning nå. Bare en liten gruppe gutter var aktive i klubben.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008