Seier i cupfinalen

Brann var klar for europacupspill igjen etter sølvet i 75-sesongen. Optimismen var dessuten stor når det gjaldt serie og cup, men i serieåpningen ble det tap 0-2 for Start i Kristiansand. Så fulgte imidlertid tre seire på rad, og dermed var Brann etablert i tetsjiktet for å bli der resten av sesongen.

Halvveis lå Brann på 5. plass, men med høsten kom som vanlig formen. Og publikum. 21 208 så Brann slå Lillestrøm på Stadion i september, og hele 22 358 kom for å se Brann – Mjøndalen i siste seriekamp. Det var faktisk flere tilskuere enn på cupfinalen mot Sogndal en uke senere.

Tre serierunder før slutt toppet Brann tabellen, men én uavgjort og to tap i de tre siste kampene sendte rødtrøyene ned på bronseplass.

Men i cupen gikk vi helt til topps igjen. I vestlandsderbyet mot oppkomlingen Sogndal på Ullevaal sørget Steinar Aase og Bjørn Tronstad for at pokalen havnet der den skulle, slik at en flott sesong med skuffende serieavslutning fikk en lykkelig slutt, tross alt.

Europacupinnsatsen var forresten ikke stort å rope hurra for: 0-4 og 0-7 for Queens Park Rangers og rett ut i 1. runde. Brann hadde forresten privatbesøk av fire andre britiske lag på Stadion denne sesongen også, og fikk juling av Aston Villa, Middlesbrough, Hearts og West Ham i den rekkefølgen. Uten å score mål selv. Resultatene sa litt om nivåforskjellen mellom britisk og norsk fotball midt på 1970-tallet. Men norgesmesterskapet gikk til Brann, under engelskmannens Bill Elliots ledelse.

Alpinsporten blomstret fremdeles i klubben og det ble flere kretsmesterskap i aldersbestemte klasser.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008