
Året med tomme tribuner
2020-sesongen ble året med skuffende sportslige resultater og trenerbytte, men som best vil huskes for at en global pandemi utsatte seriestarten og gjorde tribunene bortimot tomme gjennom hele sesongen.
Før pandemien traff Norge og Europa startet 2020 som et vanlig Brann-år. Laget reiste på treningsleir til Gran Canaria i to uker og flere spillere ble hentet inn. Helt i starten av januar ble danske Daniel Pedersen (Lillestrøm) signert, mens finske Robert Taylor (Tromsø) ble en del av Brann-stallen under treningsleiren på Gran Canaria. Backen Jon-Helge Tveita (klubbløs) ble også signert like etter hjemkomsten fra treningsleiren.
Samtidig som noen spillere kom inn, forsvant Veton Berisha (Viking) og Ruben Yttergård Jenssen (Tromsø) i løpet av januar.
I treningskampene før den planlagte sesongstarten hadde ikke Brann de beste resultatene, men regjerende seriemester i Allsvenskan, Djurgården, ble slått hele 4-1 i Stockholm.
Da det dro seg til mot mars var koronapandemien på full fart inn over Norges grenser, men for samfunnet og fotballen hadde den enda ikke fått konsekvenser. Brann hentet da den tyske keeperen Ralf Fährmann, som har over 200 kamper i Bundesliga for Schalke 04, til et låneopphold frem til 30. juni.
Men keeperen skulle bare få noen få en trening og noen få treningskamper før hele Norge, inkludert fotballen, stengte ned på grunn av koronapandemien.
Den planlagte treningsleiren til Marbella ble avlyst kvelden før avreise, og alt av fellestreninger ble satt på vent på grunn av pandemien. Seriestarten ble utsatt på ubestemt tid, og alt var usikkert.
Likevel trente Brann i mars og april, men det var ikke lov med kontakt og alle øvelser måtte gjøres med en meters avstand. I mai ble det lov med kontakttreninger igjen, etter at fotballen (med Brann i spissen) hadde utarbeidet en protokoll som skulle gjøre det trygt å starte opp igjen med toppfotball, under strenge restriksjoner.
Seriestart ble også satt til midten av juni, med et tett kampprogram og begrensninger på 200 tilskuere på tribunen (senere økt til 600). Etter tre treningskamper på ti dager (en seier, to tap) var Brann endelig klar for å starte sesongen med bortekamp mot Haugesund. Det var med et par nye spillere, siden overgangsvinduet ble åpnet igjen. Brann hentet keeperen Ali Ahamada (Kongsvinger) og Vegard Forren (fristilt fra Molde) i starten av juni, og begge startet den første seriekampen mot Haugesund. Det gjorde også de andre nykommerne for året, med unggutten Ole Martin Kolskogen (19), Robert Taylor og Daniel Pedersen. De to sistnevnte scoret hver sitt mål, og Pedersens sin heading på overtid sikret Brann en 2-1-seier og en drømmestart på sesongen.
I de to neste kampene slo Brann Viking 3-0 hjemme, og spilte 2-2 borte mot Aalesund. Syv poeng på årets tre første kamper var en bra start. På de fire neste ble det to seiere og to tap, før en rekke på fem kamper uten seier starten. Den endte med et 2-1-tap hjemme mot Vålerenga 1. august, og det ble Lars Arne Nilsen sin siste kamp som Brann-trener. Få dager etter kampen ble han og Brann enige om å avslutte samarbeidet, over fem år etter at han ble Brann-trener.
Kåre Ingebrigtsen ble ansatt noen dager senere, men i den neste kampen mot Molde var det assistenttrener Robert Hauge som ledet laget. Det endte med en kruttsterk 2-1-seier i Molde, på en arena hjemmelaget nesten aldri taper.
Ingebrigtsens trenerdebut kom hjemme mot Mjøndalen, 16. august. Etter et massivt Brann-press var det Mjøndalen som stakk av med seieren, etter å ha scoret på sin eneste sjanse. Hans første seier kom på andre forsøk, med 2-0 borte mot Stabæk.
Så startet en grusom rekke med kamper for Brann. Etter seieren på Nadderud gikk det tre måneder og ni kamper før Brann vant igjen. Brann var plutselig i nedrykksstriden. Den neste seieren kom på Lerkendal, der to kjappe scoringer midtveis i første omgang og en like etter pause, sikret en 3-2-seier. Inkludert seieren på Lerkendal ble det tre seiere, to uavgjorte og ett tap på de siste seks kampene, som gjorde at Brann endte på 10.-plass med god klaring til nedrykksstriden.
Overgangsvinduet i september/oktober ga også noen nye bekjentskaper. Midtstopper Vegard Skeie (Os), back Ole Didrik Blomberg (Åsane) og anvendelige Mathias Rasmussen (Nordsjælland) ble hentet på langtidskontrakter, mens Sander Svendsen (lån fra Odense) og Jón Gudni Fjóluson (klubbløs) ble hentet på avtaler ut sesongen.
Brann avsluttet sesongen med å slå Odd 2-1 hjemme på Stadion, og i forbindelse med den kampen ble en rekke spillere takket av for sin innsats i Brann. Men først gjorde unggutten Ole Martin Kolskogen storeslem i Bataljonen sin årlige kåring, og stakk av med både prisen for «Årets unge spiller» og «Årets spiller».
Klubblegende Fredrik Haugen hadde ti sesonger bak seg i Brann, og i romjulen ble han presentert for AEK Larnaca på Kypros. Haugen er på sjetteplass over spillerne med flest kamper i Brann-historien med sine 276 kamper. Han scoret 28 mål.
Også Gilli Rolantsson, Taijo Teniste, Emil Kalsaas, Ali Ahamada, Sander Svendsen og Jón Gudni Fjóluson ble takket av før kampen.
Av Brann sine akademispillere fikk Mikal Berg Kvinge sin debut fra start i Eliteserien i 2020, og Markus Olsen Pettersen kapret keeper-plassen i noen kamper, før han ble skadet og måtte stå over resten av sesongen. Begge skrev også kontrakter ut 2023-sesongen i løpet av 2020.
David Møller Wolfe (Åsane), Aune Heggebø (Øygarden) og Vegard Skeie (Øygarden) fikk mye spilletid og gjorde sine saker godt på utlån i OBOS-ligaen.